Slik er Hauern-traseen

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg opplever traseen til Hauern:

Starten går inne i skogen ved P-plassen i Kanada, og de første 5-600 m er flate før man går inn i en ganske lang slak stigning. Lurt å ta det med ro i starten fordi det er bare noen få hundre meter mellom første bakke og den neste, som riktignok er ganske kort (ca 300m) men brattere. Deretter flater det litt ut i en drøy km før den tredje bakken skal forseres. Denne er lang, synes jeg, og man får bare noen sekunder med pause før bakke nr 4 kommer. Denne er heldigvis ikke så lang. Så flater det ut og vi får en liten utforkjøring før vi stiger litt mot Ulafoss. Herfra er det bare et par hundre meter til den siste bakken før drikkestasjonen, en lang og krevende bakke opp mot den første av Sneisene. Det trengs ikke fiskebein i noen av bakkene - ikke ennå. Herfra er det flatt i en knapp km før første drikkestasjon i Sneisenekrysset.

Deretter er det småkupert i en drøy km langs Sneisene før man bikker over kanten og synker sammenhengende i ca 5 km ned forbi Saga. Videre over Tranemyrene, ganske flatt, hvor det lønner seg å holde igjen litt før dagens mest krevende parti: Fløitenbakkene. Dette er nesten 2 km med fiskebeinsmotbakker, riktignok i "etasjer", men likevel.. Vel oppe forbi Lelangen er det småkupert før du får et par svingete utforkjøringer før Grunnvann og så rett til Eiksetra om andre drikkestasjon (her er det også mat)

Fra Eiksetra går man rett inn i de beryktede Dritarbakkane, dette er 4 relativt korte - men meget bratte - motbakker hvor man går fiskebein. Totalt ca 1 km. Vel opp stiger det lett mot Tverråsrunden, denne er ca 4 km i småkupert og vakkert terreng (staketerreng på furuskog og myrer). Fra Tverråsrunden brekker det ned mot Tverken og tredje drikkestasjon. Pass opp for søndagsturister herfra, du møter nok ikke så mange før nå.

Fra Tverken kjører man ned forbi Sportskapellet og tar av mot Goliaten. Her stiger det jevnt opp mot Goliaten i en snau km før det flater ut en liten stund over et par myrer og småkoller. Deretter stiger det litt noen hundre meter før man glir ned på Marimyr og møter Kamstrupløypa. Denne følger vi tilbake i lett terreng (staketerreng). pass opp for en meget bratt utforkjøring midtveis til Langemyr, hvorpå det synker i ca en km fram til myra. Etter Langemyr krysser man over til Balklubbhytta, her er det en frisk utforjøring forbi Myrdammen og småkupert terreng før det knekker av ned forbi Landfallhytta.

Herfra synker det raskt: Først en enda friskere utforkjøring i det jeg kaller Damefallene (men som sikkert heter noe annet), og videre en bratt utforkjøring ned til Kudalen. Mange som kan merke krampa her, hvis man bremser for brått (det beste er å ikke bremse, bare kjøre på, synes jeg). Fra Kudalen stiger det jevnt opp forbi Juletønna og Svarttjern og opp (nesten) forbi Stronghytta. Herfra er det flatt noen hunder meter før man knekker ned mot Klopptjern i enda en skikkelig frisk utforkjøring - hvor man også må svinge i bånn av bakken. Nå er det bare en snau km til mål, nesten flatt (en liten bakke med sving et par hundre meter fra mål).

Så er det målgang, kneskjelv og lapskaus som gjelder. Det er en krevende trase :)